Tasmania

Det er kanskje litt absurd å reise så langt – så å si til andre siden av kloden – for å oppleve noe som likner det vi har her hjemme.

Den store øya på sørsiden av det australske kontinentet er litt sånn same but different. Vi nordmenn kan i stor grad kjenne oss igjen i både været og naturen. Men så står det plutselig en liten kenguru eller wombat foran oss, og man skjønner at man er langt hjemmefra.

Lonely Planet heier på Tasmania som reisedestinasjon i 2015, og det gjør vi også! Det er en liten stund siden vi reiste dit. Vi hadde en skikkelig rundtur i Australia der vi tok med oss samtlige stater, så da måtte vi jo til Tasmania også. Fra Melbourne fløy vi ned til Hobart, der vi plukket opp en himmelblå bil på flyplassen. Deretter gikk turen fra South Cape Bay i syd til Launceston i nord.

South Cape Bay:
Det tok oss ca. to timer å gå fra parkeringsplassen i Cockle Creek til stranden South Cape Bay. Her befant vi oss nesten på Tasmanias, og dermed Australias sydligste punkt, South East Cape, og vi kunne se over dit. Neste stopp: Antarktis.

Det kan blåse godt her, og flere surfere går gladelig disse to timene for en god bølge. Vi så flere på tur med brettene sine. Stranden er en del av South West National Park, og på veien hit møtte vi også tre jenter som hadde gått den populære South Coast Track – en rute som tar flere dager. De var slitne men fornøyde. Det var helt klart verdt det. Hadde vi hatt mer tid og bedre utstyr skulle vi gjerne gått hele South Coast Track selv. Naturen her er så vill og uberørt – det er virkelig fristende.

Cocle Creek fremstår som stille og rolig i dag. I 1830-årene, derimot, var det fire hvalfangststasjoner her, og det ble jaktet hovedsakelig på sørlig retthval og spermhval. Da hvalfangsten dabbet av tok tømmerindustrien over.

tasmania01 tasmania03
Vestsiden av Tasmania har mye regn, mens østsiden er tørrere og har mer sol.

Tasman Peninsula
Tasmania bærer på en mørk historie. Ikke bare ble urbefolkningen så og si utryddet her – mange assosierer øya, Van Diemen’s Land, med den beryktede fangekolonien Port Arthur. Da Abel Tasman så øya for første gang, ga han den navnet Anthoonij Van Diemenslandt etter sin sponsor. Senere ble den døpt om til Van Diemen’s Land av britene, før den så fikk navnet Tasmania. I dag tenker mange på den beryktede fangekolonien som ble etablert på den Tasmanske halvøy i 1830. Halvøya ble valgt fordi den var tilknyttet resten av øya kun med en knapp 100m bred stripe ved Eaglehawk Neck. Vakthunder ble brukt for å hindre rømlinger å komme forbi og ryktet sa at sjøen var full av hai.

Flaskehalsen blir utnyttet i dag også. Tasmania har nemlig noen små djevler som dessverre lider en tragisk skjebne. En smittsom krefttype gir dyrene svulster i ansiktet og fører til at de hverken kan se eller spise – og dermed sulter mange rett og slett ihjel. Når kreften er synlig, er det for sent og innen få måneder dør de. Sør for Eaglehawck Neck har djevlene visstnok foreløpig fått slippe unna kreftsykdommen, og myndighetene håper å holde det slik.

Tasmansk djevel og tesselated pavement
Til venstre: tasmansk djevel. Til høyre: ´Tesselation´ – fasinerende verk av vår Moder Jord.

tasmania04

Port Arthur
Det sies at ca. 12 500 personer satt i fangenskap her mellom 1830 og 1877. De hardeste kriminelle og gjengangere, fra England, Irland og Australia ble sendt hit. Straffemetodene var mange, blant annet mente de at de innsatte ville komme på bedre tanker og reflektere over sine handlinger ved total isolasjon. Mange ble sinnssyke av denne metoden.

I dag fremstår fangekolonien som en vakker park med stort turistsenter med café, suvenirbutikk og informasjonssenter. Når man betaler inngangsbilletten, får man utdelt et kort, for eksempel Spar 8, og med hjelp av dette kan du følge én spesifikk fange i utstillingen i underetasjen. «Min» fange var Patrick Murphy, en 18-åring fra Liverpool som hadde stjålet et bilde. Joe fikk hjerterkonge og kunne lese at hans fange het William Moore som ble sendt til Port Arthur for å ha stjålet tobakk. Mens Williams’ straff var jobbing i smia, var Murphy i «the chain gang».

Wineglass Bay
Da Hobart-fødte Mary Donaldson skulle gifte seg med danske prins Frederik, lagde de et tv-program om henne, og det var slik jeg fikk høre om Wineglass Bay. Da jeg googlet stranden kunne jeg lese at den ligger i Freycinet National Park, og at det fra parkeringsplassen er en 45 minutter å gå før man kommer til stranden. Mellom parkeringsplassen og stranden ligger nemlig et par fjell. Supert! Vi liker å jobbe litt for opplevelsene. Og det ville også bety at stranden ikke var full av barer, kafeer eller suvenirbutikker. Eller folk, for den saks skyld.
Det var helt klart verdt strabasene. Wineglass Bay er nok en av de vakreste strendene vi har vært på. Ser man stranden ovenfra – og den perfekte kurven – forstår man hvorfor Wineglass Bay har fått sitt navn.

tasmania12

Cradle Mountain
Det var full konsentrasjon da vi klatret opp her. Cradle Mountain syntes å være en haug med gigantiske steiner. Man trenger ikke tau, men man bør helt klart være myk og fleksibel i kroppen og ha gode sko.
Cradle Mountain-Lake St.Clair National park har mange turmuligheter. Det er også herfra mange starter den populære 80,5 km Overland Track (også på vår bucket list).

tasmania06

Været viste seg fra sin beste side med deilig sol og blå himmel – vi kunne ikke vært heldigere. Da vi parkerte bilen så jeg på klokka at vi kunne vært tidligere ute. Ifølge turistinformasjonen skulle turen opp fjellet være på 3-4 timer én vei. Jeg hadde ikke lyst til å måtte klatre ned derfra i mørket. Men Joe mente som vanlig at vi var da kjappere enn det, så vi fylte vannflaskene, knyttet sekkene, skrev oss inn i loggboka og la i vei.

tasmania07
tasmania08

Den første timen hadde vi en jevn stigning, over stokker og stein og en bekk. Rett før det begynte å bli virkelig bratt, lå det en hytte der vi tok en rast. Vi mente vi kunne se toppen, og en halvtime etterpå begynte moroa. Da vi endelig sto der vi trodde toppen var, viste det seg at den hadde vært skjult for oss. Vi måtte ned et stykke og så opp igjen. Vi tråkket forsiktig i snøen, vel vitende om at under den lå det store steiner. Ville ikke risikere å tråkke ned i en sprekk. Det siste henget var nærmest vertikalt, og vi tok det rolig og konsentrert. Hjalp å dytte hverandre eller ta tak i hverandre. Så var vi der, 1545 meter over havet. Én ting var å klatre opp, det var minst like stor utfordring å komme ned igjen. Det gikk fint, og 5,5 timer senere satt vi i bilen igjen.

tasmania11
Fra venstre til høyre: 1: På Tasmania ble vi presentert for øyas egen cider, Mercury. De som følger Soletraveller vet at vi er glade i god tørr cider. 2: På vei til Tavern Bar & Bistro etter fjellturen vår, så vi flere wombats langs veien. 3: Liker du honning? Stikk innom Chudleigh og smak på honning med sjokolade- eller chili-smak!

Overnatting
Ti minutter over stengetid, samme kveld, fant vi frem til YHA som er en del av Cradle Mt. Tourist Park. Jeg banket på døren. Hørte stemmer innenfor. En mann lukket opp, og jeg ga ham mitt beste smil og spurte pent om de hadde ledig overnatting.
– Well you gotta ask the missy inside, sier han, og lot oss slippe innenfor.
Der satt det en smilende dame som sier at jo, selvfølgelig, her var ledig rom. Vi kunne få et 4-mannsrom for oss selv, til og med. Godt var det, for både vi og klærne våre stinket etter dagens strabaser.
Hun tipset oss også om Cradle Mountain Lodge og deres Tavern Bar & Bistro som har god og billig mat. Det stemte. Da vi åpnet døren til tavernaen ble vi møtt av en koselig og avslappet stemning. Fyr på peisen og nydelig matlukt. Laks med potetmos og grønnsaker, og en flaske deilig hvitvin kom på bordet, og mens vi spiste diskuterte vi maleriet som hang over baren. Et motiv av den tasmanske tigeren som man mener døde ut i 1930-årene, selv om det innimellom dukker opp historier om at den har blitt observert den dag i dag.

tasmania14

tasmania09

Hobart
Her var vi heldige å få med oss byens marked – det populære Salamanca Market nede ved havna. Markedet er en attraksjon, og her finner du alt fra keramikk, tredreide fat, solbriller, frukt og grønnsaker, musikk, underholdning m.m.

tasmania10

Launceston
Vi tok turen opp Cataract Gorge til First Basin, byens populære utfluktsmål og et populært sted å bade. Her var en restaurant, et nydelig lysthus fra eldre dager og en velpleid gressplen der påfugler spankulerte rundt. Det var så vi tydelig kunne se for oss fornemme damer i like fornemme klær med parasollene sine i skyggen av de grønne trærne i en eldre tid.

Vi digget Tasmania! Tross ruskeværet i vest er det denne delen vi nok tar fatt på skulle vi reise tilbake hit. Så mye bra turtøy som vi har kjøpt de siste årene burde det ikke finnes dårlig vær for oss. Skulle vi hungre etter sol og strand, retter vi snuta i retning stranden med det fine navnet: Wineglass Bay.

Tags from the story
, ,
Written By
More from Soletraveller

Roadtrip: Alicante–Barcelona, via Andorra

Ikke er det badetemperaturer og ikke er solen på sitt varmeste, men...
Read More

2 Comments

    • Tusen takk! 🙂
      Det gjorde godt med et nytt ´skin´til sidene – muligheten for større bilder hjelper på.

      Og deilige Tasmania! Jeg har ei australsk venninne som bor i Adelaide. Hun drar ned til Tasmania så fort hun har anledning for å gå turer. Jeg skjønte fort at dette var et sted man virkelig måtte besøke, og vi ble ikke skuffet noen av oss!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *