Vest-Australia: Godt med plass

Inntrykket man sitter igjen med når man har besøkt Australias største stat er: den er gedigen!

Australia er ett av landene på Lonely Planets topp 10-liste for land du bør besøke i 2016. Har du ikke vært der før, så reis! Vi reiste dit i 2007 og hadde en så utrolig flott tur, at vi reiste ned igjen året etter for å få med oss enda mer. Vi ble helt forelsket i landet. I menneskene og deres no worries-holdning, i de utrolige naturopplevelsene landet kan by på, i mat og drikke (les: den tasmanske cideren) og alle de små detaljene underveis.
De billigste flybillettene sendte oss til Perth i vest og så tok vi utgangspunkt derfra. Kanskje det er derfor vi virkelig digger den digre staten Vest-Australia.

Her er noe av det vi opplevde:

Denmark
Vi planla aldri å reise hit. Vi ville til Margareth River for å smake på vin, men der var det fullt i herbergene, så vi endte opp nede i Denmark og ble der i to netter. En liten hippieby ved sørkysten, der vingårdene ligger oppe i åsen, og du kan sykle fra gård til gård og smake på vin, ost og annet godt. De små vingårdene her selger kun vinen sin på gården, og i tillegg til vin, produserer de fleste noe annet i tillegg. Som ost. Eller sitrusfrukter. Det er godt å være norsk i Denmark også.

Før vi kom til Denmark, passerte vi Valley of the Giants ved Walpole, der gamle, høyreiste karri- og tingletrær strekker seg opp i himmelen. Ikke helt som Redwood i USA, men vi var imponert for det vi.

Diverse
Øverst til venstre: Galah-fugler skravler i trærne. Øverst til høyre: Artige postkasser i Denmark. Nederst til venstre: I en liten dyrepark i Denmark møtte vi denne dingo-valpen. Han var ikke så interessert i oss. Nederst til høyre: Valley of the Giants’ store trær.

Kalgoorlie
Det var et irsk familienavn som gjorde at vi stoppet her. Først gikk vi ombord på det eviglange Indian Pacific-toget, som skulle ta oss til Adelaide (og som er en attraksjon i seg selv). Men før vi kom så langt, hoppet vi av i Kalgoorlie og ble der i tre netter. It´s a man’s world! Langt ute i outback finner du denne gamle gullgraverbyen som i dag har et av verdens største åpne gruver – The Superpit. Noen få bordeller har fortsatt åpent, og i barene jobber jentene – ”skimpies” – i undertøyet.
Gatene er brede etter gamle dager da kamelene trakk vogner og trengte plass til å snu. Litt sånn gammel western-by i grunn.
Det var den irske Paddy Hannan som oppdaget de første gullklumpene i dette nådeløse landskapet og siden vokste et samfunn til her. Derfor kaller noen byen for Hannan’s town, i tillegg til at du finner Hannan’s Street, Hannan’s Hotel, og tidligere var det en Hannan’s øl her også.

Jeanette har skrevet en artikkel om Kalgoorlie. Les den her.

Kalgoorlie – gullbyen
I Kalgoorlies hovedgate viser en skjerm dagens pris på gull.

Et av få gjenværende bordeller
Hannans town
Venstre: I Kalgoorlie ble vi bedt på vår første Aussie BBQ. Høyre: Paddy Hannan – mannen som oppdaget de første gullklumpene.

wa25
Store tuer

Perth
Hovedsetet i vest ble et utgangs- og sluttpunkt for oss på Australia-reisene. Byen har passe størrelse, er lett å finne frem i … Men vi landet vel aldri på noen klar konklusjon hva vi egentlig syntes om Perth.

Rottnest Island
”Watch out for the quokkas” sto det på et skilt da vi gikk av fergen. Vi skjønte ikke helt hva en quokka var, før et lite dyr som så ut som en mellomting av rotte og ekorn satt foran oss. Og tigde. Vi ga den ikke noe, men fikk et nært første møte med de søte små. Rottnest Island er en deilig dagstur fra Perth når været er på godsiden. Lei en sykkel, finn en privat liten vik på en av de mange sandstrendene og la dagen søvnig flyte av sted.

wa23
wa22
wa24

The Pinnackles
En slags skog av fallossymboler, skapt av naturen selv. Erosjon har skapt alle de rare stolpene som stikker opp av den røde sanden på den forblåste vestkanten. Morsomt og fasinerende. Noen er høye, noen kan du stå inni, og noen er små. Stedet ligger i Nambung National Park, og det var her vi så våre første kenguruer på den første Australia-turen.
Menneskene som bor her kalles ”The windies” fordi det blåser sånn her. Vi kjøpte fish and chips av double trouble i det lokale gatekjøkkenet i Cervantes og gikk i medvind til B&B’et vi bodde på.

Monkey Mia
Egentlig ikke SÅ spennende. Delfiner kommer inn her jevnlig for å få mat, og det bedrives forskning her på dem. Området er nydelig, og typisk Vest-Australia – øde. Bensintanken begynte å lyse rødt da vi kjørte hit, noe som gjorde bilturen ble ekstra nervepirrende. Veien syntes endeløs, men heldigvis rakk vi frem til pumpa i tide, i det som er Australia vestligste by – Denham.
Litt ”borti gata” tok vi av mot Monkey Mia, der delfinene er. Hadde det ikke vært for den sterke vinden, kunne stranden vært behagelig å ligge på.

Dykking på Ningaloo Reef
Yardie Gorge
For eventyrlystne
Turquoise Bay

Exmouth

Vi skulle bare ta dykkerlappen her (Open Water til Joe, og Advanced til meg), men på grunn av sterk vind, var det ikke hver dag vi fikk hoppe uti. Dermed ble det elleve dager i denne lille byen, der emuer spankulerer i gatene og dagene går i hverandre. De dagene vi ikke dykket på Ningaloo Reef (som er et godt alternativ til Great Barrier på østsiden), gikk vi tur i Yardie Gorge, latet oss på en deilig strand nord for Exmouth eller snorklet på revet i utrolig vakre Turquoise Bay. Er ikke dykking din greie, er det faktisk mer enn godt nok å snorkle her i denne bukta. Dessuten er det så vakkert her at man må klype seg litt i armen.

Karijini National Park
Hadde vi hatt firehjulstrekker hadde vi tatt med oss mer av dette området. Med campervanen måtte vi nøye oss med Dales Gorge og vi var fornøyde med det vi fikk sett av nasjonalparken vi: Bloodwood-trær (bunara), brannbilrøde øyenstikkere, vakre fossefall, den rustrøde steinen som er milioner av år gammel og et deilig avsluttende bad nede i the Circular Pool.

wa18
wa26
wa17

Broome
Her skulle vi gjerne hatt mer tid. Kanskje ridd på kameler i solnedgangen på stranden. I stedet parkerte vi på en campingplass der vi hadde to palmer og turkist hav som utsikt. Vi kjøpte store saftige reker på Coles og kjølte ned den varme kroppen med en kald øl.
Da vi kjørte videre mot Northern Territory dagen etterpå snufset vi litt da vi passerte veien inn til Gibb River Road (en våt drøm vi har – det blir neste gang, da vi har med firehjulstrekker-beistet vårt). Snart begynte vi å se de første boab-trærne også.

Broome
wa20
Venstre: Vi var heldige å få oppleve outback i blomst. Høyre: De rare boab-trærne, akkurat som de på Madagaskar.

Bush fires
wa16
I Vest-Australia fyller du opp tanken når du ser en bensinstasjon.

Møte med urbefolkningen
Geoffrey Fletcher – countrysangeren som digger ABBA. Et av disse møtene som ofte gjør en reise. Vi smiler ennå.

Road Train
Road Trains stopper ikke for noe, der de bulldozer seg gjennom Australia.

wa19

Lake Argyle
En av Australias største kunstige ferskvannsjø. Vi kom hit på ettermiddagen etter en lang og varm dag på veien i retning Darwin. Innsjøen er et av de siste stoppene før grensen til Northern Territory. Vi kjørte over demningen over Ord River der vi fant en nydelig park. Kikket spent ned i elven for å se om vi så noen krokodiller – man bader ikke der. Om natten sov vi med alle dører åpne, i likhet med alle de andre på campingplassen. Det var en varm natt, og vi var for sløve til å oppsummere den digre staten vi hadde kjørt gjennom.

Vest-Australia er så uendelig stort, og man bør ha godt med tid skal man reise rundt her. Det hjelper å ha eget kjøretøy for å si det sånn. De endeløse, snorrette veiene fra sør til nord kan kanskje synes kjedelige, men stadig er det noe å se. Bush fires, road trains som dundrer forbi (og som man vil ligge godt unna), skyer og vær i endring, ørner som flyr avventene over himmelen, en enslig dingo som har funnet noe å spise, emuer som ikke kan bestemme seg for om de skal krysse veien eller ikke før du akkurat skal til å kjøre forbi dem …

Aldri har vi sett så mange døde dyr langs veien, men heldigvis fikk vi sett utrolig mange levende også: kenguruer, ørner, delfiner, dingo, slanger, øgler, skravlete galah’er og kakaduer. Utrolig flott! For ikke å snakke om livet under vann. Ningaloo Reef ga oss kjempeflotte opplevelser den uken vi dykket der.

Aldri har vi sett så mye ”ingenting”, men det øde landskapet har likevel noe vakkert ved seg. Det er fargespillet når solen går ned, den rustrøde jorden, de eldgamle fjellene, og den store, varme himmelen som byr på et vannvittig skue når månen er borte – for en stjernehimmel!

Det er så mye plass her! Man føler seg så fri. Så sant man har vann i kjøla og bensin på tanken vel å merke.

Har du tid og mulighet – grip den. Western Australia rocks!

Stor, varm natthimmel

 

Tags from the story
,
Written By
More from Soletraveller

Trinidad – på skinner

Når en liten plan blir en stor opplevelse: Vi skulle bare ned...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *