Viñales – Cubas hage

Du reiser ikke til Cuba uten å ha besøkt øyas frodige vest. Hvor det synes som om tiden har stått stille, og femti nyanser av grønt slår i mot deg.

Vi går sakte bortover veien. Stopper opp og beundrer omgivelsene. Tar bilder. Smiler av det vi ser. Den vakre dalen i Parque de Viñales er frodig og grønn, og står i kontrast med den rustrøde jorden vi går på. Rundt oss troner de rare sukkertoppene – mogoter. Disse porøse fjellene skjuler kilometervis med huler, noe som får Joe til å kikke spent i retning noe som ser ut som en inngang. Da vi senere står på en mirador og beundrer utsikten innover dalen, får han en bonde til å peke i riktig retning. Vi skal finne mer ut av den hulen senere.



Vi passerer griser, hester, geiter, okser og hunder som tusler rundt og beiter og snuser. De bryr seg ikke så mye om oss. Vi sukker fornøyd. Det var virkelig verdt å komme ut hit. Vi hadde først en natt i Viñales, der vi leide rom i en casa particular, og selv om både rommet og vertene var tipp top, ville vi ut til roligere omgivelser. I stedet for lastebiler som spyr ut eksos, våkner vi nå til hanegal og en og annen høne som klukker utenfor døra vår. Vi har tatt bolig i en av de mange hyttene på Campismo Dos Hermanas, fem kilometer utenfor Viñales. Her ute har vi bar, en restaurant (oki, vi bruker den knapt) og svømmebasseng (20 grader I vannet). Men det er beliggenheten vi setter mest pris på. Dessuten har stedet verdens koseligste og hjelpsomme daglig leder i Osario.


Underveis: Med pisken i hånd. Han brukte den heldigvis ikke. Det holdt at han raslet med den, så skjønte hesten beskjed.

Dagen etter venter vi egentlig på en buss eller taxi inn til byen, men tiden går uten at noen kommer. To menn med hest og kjerre som har levert noe på campen, spør om vi vil sitte på innover. Ny type transport på turen – selvfølgelig vil vi være med på det. Kara fyrer opp sigarene, og lar Joe få smake. Samtalen er i gang, og latteren sitter løst. På stotrende spansk, men det funker.

Viñales. Full av casaer og backpackere. Førsteinntrykket mitt av Viñales var faktisk et slags “Gringotenango” (kallenavn på Panajachel i Guatemala). Det er travelt. Alle har liksom en agenda. Er på vei et sted. Samtidig er stemningen avslappet. Man setter seg ned, bestiller en mojito og ser på livet. Vi bestiller pasta og pizza. Og ferskpresset juice. Guava, ananas, appelsin … Nam!
Ute på gaten er det hester, sykler, Viazul-busser og gamle Chevroleter. Bakgrunnen er fargerike husvegger i grønt, blått, rosa og gult. Alt dette, omkranset av de vakre fjellene og grønne åkrene.

Reiser vi tilbake til Cuba, skal dette området utforskes enda mer! 🙂


Presidente:
Da vi tok hest og kjerre, så vi en tom eske i kjerra som det sto ”Presidente” på. Det er en øl fra den Dominikanske Republikk, og som vi drakk mye da vi var på St. Martin. Kara pekte og forklarte. Det viser seg at det er en liten bar rett oppi veien fra campen vår, der det selges Presidente. Vi måtte selvfølgelig sjekke den ut.


Wild west: Hestene er viktige i hverdagen her, og når dagens gjøremål er gjort, er det koselig å møtes for kald drikke og litt konkurranse.




Written By
More from Soletraveller

Diamond Beach

Er du på Island og har mulighet til å se mer en...
Read More

2 Comments

  • Herlig! Vinales var utrolig fint. Vi hadde våre beste måltider der, og en flott vandretur, blant annet.. Kom hjem fra Cuba i dag, så det tar vel litt tid før jeg får blogget og ordnet bildene..

    • Hei, Anita! Så koselig 🙂
      Det tar litt tid å lande fra Cuba 😉 Jeg fikk i tillegg influensa da jeg kom hjem, så alle feberfantasiene handlet om Cuba. 😀
      Ser frem til blogginnlegg fra deg. Link dem på VGB-sidene på Facebook da. 🙂

      Kommer mer her også. Har mer på hjertet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *