Viñales: Utforskes på hesteryggen

Vi stiger til hest og tar turen til en av Viñales mange huler. Hele området fremstår som en stor sveitserost – et mekka for de som liker mørke hull med mange hemmeligheter.

Vi har aldri ridd noen av oss, men da reisefølget vårt foreslo ridetur i Viñales-dalen, ville vi jo ikke være kjipe. Selvfølgelig skulle vi være med på det! Så der sitter vi, mens hestene lunter avgårde, og prøver å bli komfortable i salene. Prisgitt hestenes balanse der de trår varsomt gjennom tjukk søle – ei skikkelig suppe også. Bak oss rir roligheten selv, Osario. Han er daglig leder på Campismo Dos Hermanas, der vi bor, men i dag er han guiden vår. Etter fire dager i Viñales-området har vi skravlet såpass med ham at han også føles som en god venn også.

Når hestene nøler, er Osario på plass med kommandoer. Det går sakte fremover, men snart er vi heldigvis forbi det sølete området. Her og der møter vi en lokal bonde. Hilser – Hola og fortsetter. Passerer griser som smatter fornøyd på plantene i en oversvømt liten åker, og hester som står langt inne blant sukkerrørene og tygger. Vi fortsetter forbi irrgrønne åkre med tobakk, og hus der tobakksbladene henger og tørker. Vi krysser en elv, og til slutt er vi der. Ved hulen.


Ved inngangen betaler vi et par CUCs til en fyr som passer på før vi går inn sammen med Osario. Flere har kommet til, og alt i alt er vi vel en gruppe på 20 personer som tusler rolig innover i mørket. Vi har tatt med egne lommelykter, og Osario plukket med seg en fra fyren ved inngangen. Ber oss passe hodet, der digre stalagmitter henger ned fra huletaket. Vi går i noen minutter til før det er full stopp. Om vi vil bade? Klart vi skal! For med mindre man vil bli veldig våt, kommer man ikke lenger i denne hulen. Selvfølgelig er vi er forberedt – har badetøy under klærne, og sammen med Osario hopper vi uti.

Vi svømmer innover, mens han lyser opp underveis med lommelykten. Tyve meter inn, kommer vi til en slags ende, før vi klatrer over i et neste basseng og svømmer litt til. Da vi ikke kommer lenger peker Osario inn i mørket. – Hulen fortsetter en 14 kilometer til, smiler han. Men nå må vi snu. En motvillig Joe også.

Vannet var friskt, men det gjorde godt å skylle av seg støv og svette etter rideturen. Skikkelig spa. Vi stiger til hest igjen med ny giv nå. Og hestene, de vet at nå er det hjemtur, så de virker litt mer våkne de også. Selv om det betyr ny runde gjennom søla.


Altså, denne dalen …!

Tags from the story
,
Written By
More from Soletraveller

Rogaland i ring

Vårt sørvestlige hjørne kan by på mange godbiter. Både i opplevelser og...
Read More

2 Comments

  • Så kult! Vi har nesten gått i hverandres (heste)fotspor 😛 Men jeg kom meg aldri til noe grotte i Vinales, og det er synd for dette hørtes ut som en gøyal opplevelse!

    • Hihi. Grotten var artig, særlig da vi senere besøkte de andre (mye) mer turistifiserte grottene. De var jo kjedelige når vi hadde vært i denne først. 🙂
      Tror området har stort spa-potensiale her. Masse rød gjørme full av mineraler, og forfriskende vann fra undervanns-elver og grotter 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *