Cuba: kost og losji

Du kan bo på hotell når du er på Cuba, eller du kan bo i en casa particular. Vi vil anbefale det siste.

Siden det ble åpnet opp for at privatpersoner kunne drive egen business (gitt at den er myntet på turisme), har cubanernes bed &breakfast poppet opp ”overalt”. Bare i Trinidad virker det som om annenhvert hus er en casa.

I Havanna hadde vi forhåndsbestilt casa, siden vi skulle lande sent på kvelden. Både denne kvelden og når vi senere returnerte til byen før vi skulle fly hjem, opplevde vi at casene hadde dobbeltbooket. Dermed måtte vi sove et annet sted enn vi hadde bestilt. Det løste seg alltid. Cubanerne ordnet opp, og de alternative stedene var helt greie de også.

I Trinidad ble vi kontaktet av en fyr på busstasjonen som eide en casa. Vi var forberedt på å lete selv, men her løste det seg greit. Hos Ronney fikk vi takterasse med utsikt til havet (ok, vi så litt av det) og fjellene, og et stort rom, der vi kunne spre oss utover.

Vi ble alltid tatt godt vare på i en casa. Det var ferskpresset juice til frokost, mer enn nok med mat, nydelig middag, og trengte vi hjelp til noe mer, stilte cubanerne opp, enten det var informasjon eller transport vi trengte



Den absolutt fineste casa vi bodde i. Felles for de fleste av kolonihusene er at det er høøøøyyyt under taket.

La oss snakke om maten. Mange som har vært på Cuba har rynket på nesen når man har spurt om maten. Vi var forberedt på to uker med ris og bønner, men opplevde å få nydelig mat flere steder.

Under en samtale med Karolina som driver Casa Particular Alexander and Margarita, fortalte hun at nei, nå måtte hun løpe. Hun hadde bestilt bord på Starbien for å spise middag med datteren. Men hei, vi kunne jo ta over bordet hennes etter at hun var ferdig! De skulle bare ha en kjapp middag og så dra hjem igjen.
– Jeg kjenner eierne, dette ordner seg, kvitret hun og løp av gårde. Da vi senere troppet opp hos Starbien, ble vi henvist til en sofa oppe i andre etasje. Der fikk vi bestille drinker mens vi ventet på bordet. Samtidig bestilte vi hva vi ville spise.
Starbien er privat – en såkalt paladar – og eies av Osmani Fernández som har pusset opp huset som er i gammel kolonistil. Det er høyt under taket og nydelige fliser på veggene. Oppe i annen etasje er det flere små rom, så det blir ikke overfylt med bord i hvert rom.
Og maten, herregud, vi vil ikke glemme maten! Marlin (en type sverdfisk), akkurat passe stekt. Den smeltet på tunga. Vinen smakte, drinkene smakte. Servicen var bra og smilene var på plass.

Her er et par steder til der vi klappet oss på magen etter et godt måltid:

La Botija, Trinidad
Dette må vel være Trinidads mest populære paladar. Det er stort sett kø for å komme inn (man kan ikke bestille bord), men de tjue minuttene man gjerne må vente er verdt det. Blir du lei av ”Guantanamera”, går du hit, hvor musikken er mer jazzet. Maten er god, kelnerne hyggelige, og selv om det henger diverse kjettinger og nagler fra områdets mørke historie, da slaver dominerte markene rundt Trinidad, er stemningen høy i det lille lokalet.

Nazdarovie, Havanna
Canadiske Greg eier den sovjetiske restauranten ved Malecon i Havanna. Han har røtter fra Ukraina, og har nå etablert en hyggelig restaurant med gamle propagandaplakater på veggene, vodka i glasset og nydelig stroganoff på tallerkenen. Selvfølgelig vaier det røde flagget ute på verandaen.
Han har god plassering, Greg. Et par hus lenger bort bygges nå et stort hotell, og sakte vil nok flere hus rundt ham få en ansiktsløftning om det legges mer penger i oppussing.




Som sagt, vi spiste nydelig middag i casaene også. Ofte ble det et fiskemåltid med masse tilbehør og mer enn vi nesten kunne spise opp.
Vi hadde hørt litt blandet om det å spise hummer på Cuba. Noen mente det var en ekstravagant greie turistene kunne gjøre, men da vi var ute og spiste middag med et par cubanere i Vinales som nøt hummermåltidet sitt, tenkte vi at fader – vi går for det vi også. Da vi satt på takterassen vår i Trinidad og fikk tre valg til middag, valgte vi hummer. Og for en nydelig, saftig hummer det var! Gutta i Casa Cacha kunne kokkelere, og ikke bare smakte det godt, det var nydelig dandert også.

Vi har med andre ord mange gode minner fra Cuba når det gjelder maten. Og hvem trenger hotell når man blir så godt tatt vare på i en casa.


Written By
More from Soletraveller

Riga – en stor skål

Den beste måten å oppleve et sted på, er å se det...
Read More

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *