Andorra – en majestetisk lilleputt

Med sine ca. 470 kvm er Andorra et bittelite land i den store verden, men når du står midt i den lille byen Sant Julià del Lòria er det mektige fjell som omgir deg.

Vi føler oss ganske små der vi puster inn den skarpe luften, det er ikke mange varmegradene, og vi ser snø på et av toppene bak de som omringer byen. Så ligger Andorra i Pyreneene, og vi befinner oss rett over grensen fra Spania. Lenger ned i gaten er det flere tax free-butikker som spanjolene krysser grensen for. Alkohol, røyk og apotekervarer er nemlig billigere her.

Vi kom ikke hit for shoppingen, selv om vi benytter oss av et tilbud eller to. Vi ville bare ha en smak av lilleputtlandet. Fra hotellet rusler vi ned til hovedgatene. Holder oss der nede. Føler ikke for å klatre så mye opp de bratte bakkene. Det holder å se veiene som snor seg opp fjellsidene, mot toppene som omringer oss. Andorras fjell kan ha en høyde oppimot 3000 moh.


Når vi blir sultne, ender vi opp på koselige Bare Nostrum. Som vi har gjort flere steder i Spania, bestiller vi en menu del dia. Tror vi ber om en pasta til forrett, da vi i virkeligheten får suppe. Den katalanske menyen forvirret oss. Men broccolisuppen var ingen dårlig erstatning – den smaker himmelsk – og er så mettende at vi virkelig må jobbe med laksen vi har bestilt til hovedrett.

Utenfor går livet sin rolige gang i det lille landet som ble erklært en selvstendig stat så sent som i 1993. Dermed fikk Andorra en plass i blant annet FN og Europarådet. Landet er et fyrstedømme, og formelt ledes dette av biskopen av det spansk-andorranske bispedømmet Guell og Frankrikes president. I praksis er det Generalrådet som styrer.


Rundt oss sitter men i dress og spiser lunsj. Et annet firma har avslutningsmiddag for en ansatt. Andorras befolkning har økt, mye på grunn av det lave skattenivået. Tross at landet ikke er medlem av EU (de har en spesialavtale), så betaler vi for maten i euro.

Den friske, klare luften slår mot oss da vi kommer ut igjen og temperaturen har falt. VI følger elven tilbake til hotellet, og klatrer de få meterne der er opp dit. Det ble bare en kort smaksprøve av lilleputtlandet denne gangen, men vi tar helt klart turen igjen om vi er på disse kanter. Inntil da skal vi har lært oss hva som er “pasta” og hva som er “suppe” på katalansk.

Tags from the story
,
Written By
More from Soletraveller

Doodeli-Doolin

Den irske folkemusikkens erklærte hovedsete, det er Doolin.  Da vi var her...
Read More

2 Comments

  • Artig å se/lese om Andorra! Det begynner å bli ganske mange år siden jeg var der selv nå (11 tror jeg?), og når man sitter igjen med helt forferdelige bilder (kvaliteten var ikke på topp akkurat, nei), så er det litt begrenset hva man husker fra den dagsturen. Jeg husker derimot de svære fjellene, og blokkene som steg til vers i takt med dem (slik som på det øverste bildet). Jeg husker også at vi traff på noen nordmenn inne på en restaurant der, og den gang var det jo veldig stas å treffe på sine fedrevenner så vi lo godt hele gjengen da vi oppdaget det. :p

    • Hei!

      Så morsomt 🙂
      Skulle gjerne sett mer av lilleputtstaten – kanskje gå i noen fjell også. Men altså, Pyreneene i det hele tatt er jo flotte! Å se de snødekte fjellene fra avstand: utrolig flott!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *